Mikrogeophagus ramirezi

  • Handelsnavn:
  • Familie:
  • Utbredelse:
  • Maks størrelse:
  • Vanskelighetsgrad:
  • pH:
  • Temperatur:
  • GH:
  • Sommerfuglciklide
  • Cichlidae
  • Venezuela, Colombia
  • 7 cm
  • 3
  • 5,5 - 6,5
  • 25 - 30°
  • 5 - 12

Generelt: Det finnes flere ulike populasjoner som fargemessig skiller seg fra hverandre. Det finnes også noen framavlede fargevarianter. Arten kan være noe territoriell, men er fredelig. M. ramirezi er en populær akvariefisk, men er dessverre ganske sensitiv, og setter ganske høye krav til vannkvaliteten. Oppdrettvarianten av M. ramirezi blir en del større enn ville fisker. Eksemplarer på over 8 cm har forekommet, men det er vanligere at de blir ca 5 cm. Grunnfargen er gul, og spesielt hunnen får en flott rødfiolett flekk på buken. Finnene har en gul bunnfarge, men får dominerende blå og røde flekker. På hver av sidene har de en sort flekk, og en sort strek går tvers over øyet fra pannen og nedover. Den første delen av ryggfinnestrålen er sort, og den sorte stripen strekker seg et stykke nedover ryggen. Man skal lete lenge etter en fisk med så flotte farger som denne.

Akvariet: Akvariet må inneholde flere gjemmesteder i form av røtter, steiner og planter. Det et må være tett beplantet, men må også ha en åpen svømmeflate. Bunnsubstratet bør være fin sand siden eggene graves ned i en grop noen dager etter de er lagt. Belysningen skal helst være dempet. Akvariet bør ikke være under 100 liter. Siden den legger egg fritt, må der finnes steiner, trerøtter og liknende. Er der flere par i samme akvarium bør der finnes naturlige territoriegrenser laget av steiner eller trerøtter.

Vannet: M. ramirezi kommer fra vannene rundt Rio Meta og Rio Apure i Venezuela og det nordlige Colombia, hvor den finnes i savannebekker med mye direkte sol. Det betyr at leveforholdene for M. ramirezi er enn for andre dvergciklider. Den vil ha bløtt, surt vann. For å gjøre akvarievannet surere kan man filtrere det gjennom torv. Temperaturer kan i naturen komme helt op til 36° C, og den foretrekker derfor noe høyere temperaturer enn de fleste andre fisker. Siden m. ramirezi er relativt sensitivt er det viktig å foreta hyppige vannbytter. De er for eksempel ømtålige for ganske små mengder nitritt.

Fôr: M. ramirezi er kjøttetende og altetende. I naturen lever de av små virvelløse dyr og insekter. I akvariet spiser de levende og frosset fôr, men også tørrfôr. Klare mygglarver, artemia, frossenfor og tørt flakfôr som man veksler mellom gir en allsidig kost. I naturen lever microgeophagus, som mange andre av områdets dvergciklider, av insekter som de fanger i og like under vannoverflaten. Som andre dvergciklider bør de ikke få røde mygglarver for ofte, da de kan inneholde bakterier som fisken ikke tåler. Den kan da dø av tarminfeksjon.

Lek: M. ramirezi er åpen substratleker som leker åpent. Den legger opp til 200 egg på en flat stein. Eggene klekkes etter 2-3 døgn, og da flyttes yngelen til en grop foreldrene har gravd. Etter 6-7 dager er de frittsvømmende. Yngel og egg passes på av begge foreldrene. En studie av forholdet mellom antall klekte egg og pH-verdien viser at pH over 7,0 gir nesten ingen klekking, mens en pH på ca 5,5 gir nesten 90-100%. Det beste er å kjøpe en gruppe m. ramirezi og la dem vokse opp sammen, slik at de på en naturlig måte kan danne par.

Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene, men hunnen er som oftest noe mindre, og har et rødere bukparti. Hannens fremre ryggfinnestråle er lengre enn hunnens, samt rettere i bakkant. Illustrasjonene under viser forskjellene på han og hun.

Han: Hannen er ikke så rund i kroppen som hunnen, og den har et mindre rødt bukparti. Kammens bakkant er rettere og mindre avrundet, og stråle nummer to foran er lengre enn hunnes. Hos hannen blir den ganske lang. Hannen og hunnen får begge flotte farger, men den dominante hannen får sterkest fargeprakt. En underdanig han kan kamuflere seg som en hun-ciklide for å unngå slåsskamp.

Hun: Hunnen har et rundt og rødt bukparti, og hun er rundere i kroppen enn hannen. Kammens bakkant er rundere enn hos hannen, og dette er det sikreste tegnet på om det er en hun eller en han. Stråle nummer to i kammen kan bli ganske lang, og kan virke misvisende når man prøver å avgjøre kjønnet.

Sommerfuglciklider. Hun, med sitt røde bukparti foran, han bak.

Kilde: www.zoopet.com og www.ciklid.se